Interaktive tavler

Hva er en interaktiv tavle? 

Lars Kristian, 7, svarer på dette:  SmartBoard er litt som data, men stor som en TV og man bruke fingran.  En mer presis beskrivelse finner vi i forskningsrapporten «Bored or Board?»: En interaktiv tavle er i hovedsak en overflate der dataskjermen er vist, oftest via en prosjektor. Overflaten er følsom for berøring, enten ved bruk av penn eller finger, og lar deg kontrollere datamaskinen fra tavlen.

SMART Board er det mest solgte merket av interaktive tavler, og folk flest sier derfor SmartBoard i stedet for interaktive tavler. Det får vi leve med. Jeg bruker også uttrykket SmartBoard i resten av bloggen.

I 2009 hadde mellom 30-40 prosent av norske klasserom installert interaktiv tavle, overraskende mange, synes jeg. Hovedproblemet mange steder er nok opplæringen. De interaktive tavlene koster såpass mye at det ikke blir brukt masse penger på opplæring i etterkant. Ofte er det noen dedikerte lærere på hver skole som bruker tavlene, men de har ikke tid og ressurser til opplæring av andre lærere.

Stakkar. En SmartBoard helt alene.
Foto: Duplicom på www.flickr.com.

Bildet er lisensiert ihht Creative Commons

På vår skole finnes det en SmartBoard som står plassert i et hjørne og støver ned. Læreren som fikk innvilga kjøp av denne tavla var ivrig fra starten, men etter hvert mista han nok gløden. Det er viktig at det er flere aktive brukere på hver skole, som kan dele erfaringer og undervisningsopplegg.

Tidligere nevnte Lars Kristian er elev ved en flott barneskole med mange SmartBoards. Han sier det er SmartBoards i alle klasserom unntatt skolekjøkkenet. Han liker SmartBoard, synes det er ganske kult. Når man skal starte så finn man en rute, inne i den er det et merke for å trykke på. Oppå er det et kamera. Hvis man har et kart foran, så kan man bruke en skyver (her blir gutten uklar i forklaringene, men tar seg inn igjen). Man kan trykke på skjermen med fingran, men da funke fingeren bare som en mus. På SmartBoard finnes det ingen boks å putte ting inn i (så der bruker de nok PC’en som DVD-spiller). SmartBoard brukes mest i matematikk, samfunnsfag og naturfag, da gjør de oppgaver på tavlen. Som et eksempel nevner Lars Kristian at da de lærte om mødding, la de puslespill. På skolefritidsordningen brukes tavlen mest til å se musikkvideoer på YouTube.

Kanskje dette er nyttig?
Foto: Mr. Jay Yohe på www.flickr.com.

Bildet er lisensiert ihht Creative Commons

Jørgen, 16, er elev ved en stor videregående skole, der har de ikke brukt interaktive tavler enno. Jørgen har derimot erfaring fra ungdomsskolen, der brukte de SmartBoard i de fleste fag, men mest i samfunnsfag og naturfag. Han satte pris at læreren skrev på SmartBoarden, for da hadde læreren hodet opp og bedre fokus enn med oppmerksomheten retta mot PC’en. Lærerne som var aktive på SmartBoard brukte den til å skrive/notere på og til å vise forskjellige nettsteder. En del lærere rota en del med SmartBoarden og Jørgen tror nok at opplæringen var dårlig. 16-åringen stiller seg ganske likegyldig til bruk av SmartBoard og mener lærerne kunne oppnådd det samme med PC, prosjektor og en vanlig whiteboardtavle (som nok finnes i utgangspunktet).

Sissel, 19, kan fortelle at i løpet av 3 års skolegang på offentlig videregående skole så  har hun sett SmartBoard i bruk  en gang. Det var i fysikk, og da så de film.

Man skal vel være litt forsiktig med å dra slutninger av en enkel spørreundersøkelse i heimen, men med mine erfaringer vil jeg oppsummere slik:

• SmartBoard koster en del, og det er lett å overse kostnadene til opplæring
• SmartBoard brukes mye i barne- og ungdomsskole, men mindre dess eldre elevene blir
• SmartBoard brukes mest i realfag
• SmartBoard er som andre fiffige ting i undervisning, det er variasjonen i måten å undervise på som er viktig, og derfor vil dette være populært for en stund

Det er altså SmartBoards i over 30% av norske klasserom. Hvor mange prosent brukes? Noen sitter igjen med masse penger for ingenting her, i hvert fall.

Kilder:

Forskningsrapporten «Bored or Board»,  http://www.idunn.no/ts/dk/2011/01-02/art05.