Interaktive tavler

Hva er en interaktiv tavle? 

Lars Kristian, 7, svarer på dette:  SmartBoard er litt som data, men stor som en TV og man bruke fingran.  En mer presis beskrivelse finner vi i forskningsrapporten «Bored or Board?»: En interaktiv tavle er i hovedsak en overflate der dataskjermen er vist, oftest via en prosjektor. Overflaten er følsom for berøring, enten ved bruk av penn eller finger, og lar deg kontrollere datamaskinen fra tavlen.

SMART Board er det mest solgte merket av interaktive tavler, og folk flest sier derfor SmartBoard i stedet for interaktive tavler. Det får vi leve med. Jeg bruker også uttrykket SmartBoard i resten av bloggen.

I 2009 hadde mellom 30-40 prosent av norske klasserom installert interaktiv tavle, overraskende mange, synes jeg. Hovedproblemet mange steder er nok opplæringen. De interaktive tavlene koster såpass mye at det ikke blir brukt masse penger på opplæring i etterkant. Ofte er det noen dedikerte lærere på hver skole som bruker tavlene, men de har ikke tid og ressurser til opplæring av andre lærere.

Stakkar. En SmartBoard helt alene.
Foto: Duplicom på www.flickr.com.

Bildet er lisensiert ihht Creative Commons

På vår skole finnes det en SmartBoard som står plassert i et hjørne og støver ned. Læreren som fikk innvilga kjøp av denne tavla var ivrig fra starten, men etter hvert mista han nok gløden. Det er viktig at det er flere aktive brukere på hver skole, som kan dele erfaringer og undervisningsopplegg.

Tidligere nevnte Lars Kristian er elev ved en flott barneskole med mange SmartBoards. Han sier det er SmartBoards i alle klasserom unntatt skolekjøkkenet. Han liker SmartBoard, synes det er ganske kult. Når man skal starte så finn man en rute, inne i den er det et merke for å trykke på. Oppå er det et kamera. Hvis man har et kart foran, så kan man bruke en skyver (her blir gutten uklar i forklaringene, men tar seg inn igjen). Man kan trykke på skjermen med fingran, men da funke fingeren bare som en mus. På SmartBoard finnes det ingen boks å putte ting inn i (så der bruker de nok PC’en som DVD-spiller). SmartBoard brukes mest i matematikk, samfunnsfag og naturfag, da gjør de oppgaver på tavlen. Som et eksempel nevner Lars Kristian at da de lærte om mødding, la de puslespill. På skolefritidsordningen brukes tavlen mest til å se musikkvideoer på YouTube.

Kanskje dette er nyttig?
Foto: Mr. Jay Yohe på www.flickr.com.

Bildet er lisensiert ihht Creative Commons

Jørgen, 16, er elev ved en stor videregående skole, der har de ikke brukt interaktive tavler enno. Jørgen har derimot erfaring fra ungdomsskolen, der brukte de SmartBoard i de fleste fag, men mest i samfunnsfag og naturfag. Han satte pris at læreren skrev på SmartBoarden, for da hadde læreren hodet opp og bedre fokus enn med oppmerksomheten retta mot PC’en. Lærerne som var aktive på SmartBoard brukte den til å skrive/notere på og til å vise forskjellige nettsteder. En del lærere rota en del med SmartBoarden og Jørgen tror nok at opplæringen var dårlig. 16-åringen stiller seg ganske likegyldig til bruk av SmartBoard og mener lærerne kunne oppnådd det samme med PC, prosjektor og en vanlig whiteboardtavle (som nok finnes i utgangspunktet).

Sissel, 19, kan fortelle at i løpet av 3 års skolegang på offentlig videregående skole så  har hun sett SmartBoard i bruk  en gang. Det var i fysikk, og da så de film.

Man skal vel være litt forsiktig med å dra slutninger av en enkel spørreundersøkelse i heimen, men med mine erfaringer vil jeg oppsummere slik:

• SmartBoard koster en del, og det er lett å overse kostnadene til opplæring
• SmartBoard brukes mye i barne- og ungdomsskole, men mindre dess eldre elevene blir
• SmartBoard brukes mest i realfag
• SmartBoard er som andre fiffige ting i undervisning, det er variasjonen i måten å undervise på som er viktig, og derfor vil dette være populært for en stund

Det er altså SmartBoards i over 30% av norske klasserom. Hvor mange prosent brukes? Noen sitter igjen med masse penger for ingenting her, i hvert fall.

Kilder:

Forskningsrapporten «Bored or Board»,  http://www.idunn.no/ts/dk/2011/01-02/art05.

Bilder på web og læringsplattform

Javel, ja, bilder på web og læringsplattform, hva kan man reflektere om det?

Hva er refleksjon? Vel, vet man ikke det kan man jo søke opp det på Kvasir. Jeg gikk for det første treffet, det er jo alltid best (eller var det slik at det var det dyreste treffet?). Jeg ser bort i fra gode råd om informasjonsinnhenting, så jeg går for denne definisjonen:

Ordet refleksjon er avledet fra latin og betyr "tilbakekastelse". 

Skikkelig oppklarende det, da...

Okey, lese litt lenger ned:

"Å reflektere innebærer å tenke grundig gjennom episoder eller opplevelser som du erfarer. Når vi reflekterer, vender vi tanken tilbake på noe."

Fint vær Foto: Malmfrid Ervik

No begynner det å få litt mening, derfor skal jeg takke: Trine Merethe Paulsen, Guri Bente Hårberg, Gro Nedberg Grønlid. Disse damene har forklart refleksjon for meg på http://ndla.no/nb/node/4074. Tusen takk.

Så til meg selv:

Prøvde meg på Facebook tidlig. Fixet bruker og kasta meg inn i debatten om uviktige ting. Første kvelden dukka det opp bilder fra et julebord (med meg og en stor øl, det innrømmes). For meg som jobber i Blå Kors (og det var jo ikke Blå Kors sitt julebord), kunne det blitt litt pinlig. Men, men, jeg var jo ikke veldig tydelig i bildet heller da. For en times tid, helt til jeg ble "tagga". Så da ringte jeg den stakkars fyren som hadde lagt ut bilde av meg. Nei, han hadde ikke spurt meg, nei. Men han fjerna det jo, hyggelig og grei som han er. Men selvfølgelig, det var ikke bare en med kamera på dette julebordet, så det ble to telefoner til før jeg logga meg ut og la ned kontoen min på Facebook.

Fin vei Foto: Malmfrid Ervik

Så til Aglo vgs:

Alle elevene signerer et samtykkeskjema der de enten samtykker eller sier nei til bruk av bilde på web. Kjempebra det, og veldig politisk korrekt. Vi er en liten skole, men 200 elever er ikke bare enkelt å holde styr på, særlig for en stakkars web-administrator og fotograf. For hva gjør elevene? De atten som ABSOLUTT ikke vil på web? Jo, når de ser en fotograf så stiller de opp på tavle og scene, smiler bredt og viser hvor fint det er å være elev her. Hva i granskogen?! Skal vi være ansvarlige da også? Ja, vi skal vel det.

Så nå har jeg snakket/skrevet meg varm på temaet bilder på web. Hva med bilder på læringsplattform? Jeg er ny bruker på It's learning og har ikke følt noe behov for å legge bilder der ennå, men det kommer nok. Nå har jeg allerede (etter en samling på kurs) lært litt om det. Altså, ikke søk opp bilder på web og bruk ukritisk (som tidligere). Jeg bør absolutt finne bilder på Flickr, spørre om tillatelse eller bruke egne bilder. Her i denne bloggen har jeg valgt å bruke mine egne bilder, selv om de ikke har den ringeste sammenheng med teksten. Det blir i alle fall en penere blogg, synes nå jeg da.

Dett var dett. Her har jeg brukt: 508 ord, usikker på om bildeteksten er inkludert.

Testing av bildeformater og størrelser

I forbindelse med mappeinnlevering ved HiNT, prøver jeg herved å laste opp noen bilder, for å se hvor pene de blir.